> For the complete documentation index, see [llms.txt](https://samfunnsblikk.gitbook.io/samfunnsblikk-docs/llms.txt). Markdown versions of documentation pages are available by appending `.md` to page URLs; this page is available as [Markdown](https://samfunnsblikk.gitbook.io/samfunnsblikk-docs/et-kildekort-som-viser-rekkevidden.md). # Et kildekort som viser rekkevidden Fem trinn som holder spørsmål, kildetype, tidsstatus og egne slutninger fra hverandre. En kilde kan være presis og likevel svare på et annet spørsmål enn det du stiller. Et kort notat om hva kilden faktisk dekker, gjør det lettere å skrive en forklaring uten å fylle hullene med antakelser. Her er en enkel arbeidsmåte for tekster om religion, livssyn, høytider og livsriter. ## 1. Gi opplysningen et spørsmål Begynn med én setning du vil undersøke. «Når markeres dagen?» er et annet spørsmål enn «Hva betyr dagen?» og «Hva skjer under markeringen?». Skriv spørsmålet øverst på kortet. Dersom du trenger alle tre svarene, bruker du tre felt i stedet for å behandle dem som én opplysning. En invitasjon kan gi et presist tidspunkt for et konkret arrangement. Det gjør den ikke til en oversikt over hele tradisjonen. En generell presentasjon kan forklare et begrep uten å fortelle hva en bestemt arrangør har planlagt. Spørsmålet styrer hvilken kilde som er relevant. ## 2. Noter avsender og teksttype Skriv ned avsender, tittel, nettadresse og eventuell publiserings- eller oppdateringsdato. Legg til en enkel beskrivelse av teksttypen: kalender, generell forklaring, arrangørinformasjon eller personlig fortelling. Beskrivelsen skal hjelpe deg å lese kilden; den er ikke en rangering av menneskene bak den. La feltet stå åpent når du ikke finner en dato. Datoen du selv åpnet siden, er en lesedato og må merkes som det. Den kan ikke erstatte kildens publiseringsdato. Et søketreffs korte utdrag er en inngang til siden, ikke dokumentasjon på hva hele siden sier. ## 3. Skriv rekkevidden med vanlige ord Fyll ut setningen «Dette gjelder …». Mulige svar er en navngitt organisasjon, en lokal markering, et bestemt år eller en generell beskrivelse i den aktuelle kilden. Skriv bare det materialet gir grunnlag for. Ikke utvid «denne menigheten» til «alle troende» eller «slik planlegges arrangementet» til «slik deltar alle familier». Noter også hva kilden ikke avgjør. Det kan være lokale variasjoner, hvordan en enkeltperson velger å delta, eller tidspunktet for et senere år. Et slikt forbehold gjør opplysningen mer brukbar: neste leser ser hvor det trengs et nytt oppslag. ## 4. Hold sitat, sammendrag og slutning fra hverandre Bruk tre tydelige merkelapper. Et sitat gjengir kildens ord og trenger en avgrenset henvisning. Et sammendrag beskriver innholdet med egne ord uten å utvide betydningen. En slutning er noe du selv mener følger av opplysningene, og skal stå som en slutning. Prøv denne kontrollen: Kan en annen leser finne akkurat denne opplysningen i kilden, eller må vedkommende gjøre et ekstra resonnement? Hvis et ekstra resonnement er nødvendig, skriv hva som mangler. «Kilden nevner ikke …» betyr ikke at forholdet aldri forekommer. ## 5. Avslutt med en kontrollbar arbeidssetning Skriv et kort resultat med avsender, rekkevidde og eventuelt år: «I denne arrangørens informasjon for det aktuelle året beskrives …». Denne formen kan virke forsiktig, men den gjør det mulig å kontrollere opplysningen uten å lese inn en bredere regel. Før notatet brukes i en forklaring, kontrollerer du at lenken åpner riktig side, at datoen er merket korrekt, og at formuleringen holder seg innenfor rekkevidden på kortet. Hvis et felt fortsatt er ukjent, behold det som ukjent eller velg en smalere formulering. Dette er et originalt arbeidsnotat fra Samfunnsblikk. Utpekt redaktør og redaksjonelt ansvarlig er Emil Marius Solberg Hansen. Arbeidsmåten er generell og beskriver ikke en gjennomført undersøkelse av et bestemt miljø eller arrangement.